Bakgrunn for Vegtilsynet og vegen videre

I NOU 2000:24, Et sårbart samfunn, tok man til orde for å opprette et frittstående tilsyn for veginfrastrukturen, på linje med det en har på andre transportområder. Utvalget skrev: «Dette vil sikre at kravene til en sikkerhetsstandard på hele vegnettet vil bli stilt fra en instans uavhengig av den som bygger og driver vegnettet»

I denne utredningen ble det også framhevet at «Vegsystemet er åpent for alle, og ingen er tillagt et systemansvar eller tilsyn med virksomheten. […] De ansvarlige for veg- og trafikksystem er det ingen som kontrollerer. Dette gir uklare ansvarsforhold i forhold til sikkerhet og beredskap ved bygging og drift av tunneler og vegtraseer.»

I NOU 2009:3 På sikker veg, mente flertallet at forvaltningsreformen var et viktig argument for et vegtilsyn for infrastruktur: «Eit slikt tilsyn vil vere ein ny og uavhengig aktør som langt tydelegare enn i dag vil setje trafikktryggleik på dagsorden og vere ein pådrivar for prioritering av tryggleik». NOU 2009:3 skriver videre om sanksjoner, at Vegtilsynet «må ha naudsynte verkemiddel til rådvelde overfor vegeigar i avvikssituasjonar, slik at avvik frå regelverket blir retta i rimeleg tid.». Sentralt i en systemorientert og risikobasert tilsynsstrategi står likevel kontinuerlig dialog mellom tilsynet og vegeigarane. Ellers, ifølge NOU 2009:3, «er det generelt viktig at eit tilsyn har sterke reaksjonsmåtar i tilfella med grove brot på regelverket for tryggleik. Slike mogelege sanksjonar til bruk i særskilde høve vil òg gi eit vegtilsyn meir autoritet og ha førebyggjande effekt i arbeidet med tryggleik.»

I utredningen ble det ikke skilt mellom riksveger, fylkesveger og kommunale veger når det gjaldt ønsket om og behovet for et vegtilsyn.

Prop. 1S (2010-2011) varslet opprettelsen av et risikobasert systemtilsyn for riks-, fylkes- og kommunalt vegnett. Oppgaven skulle være å føre tilsyn med at vegmyndighetene hadde etablert tilstrekkelige og effektive styringssystemer som ivaretok sikkerhet etter fastsatte krav. Det ble slått fast at regelverket ikke hjemlet at staten kunne føre tilsyn med veginfrastrukturen for fylkesveg og kommunal veg. Samferdselsdepartementet ville derfor komme tilbake til på hvilken måte tilsyn kunne foretas også på disse delene av vegnettet. Dette skulle skje i dialog med berørte parter.

Det ble også skrevet at det burde «etableres nødvendig lovhjemmel for at departementet på et senere tidspunkt eventuelt [kunne] gi tilsynsfunksjonen myndighet til å utferdige pålegg og vedta sanksjoner og til å fastsette bestemmelser om hva pålegg og sanksjoner kan gå ut på, hvis dette [viste] seg å være nødvendig».

Tilsynsfunksjonen skulle organiseres som en egen enhet direkte underlagt vegdirektøren med et tydelig organisatorisk skille til Statens vegvesens øvrige virksomhet.

I Prop. 1S (2011-2012) ble det foreslått bevilget midler til opprettelsen av et vegtilsyn. Samferdselsdepartementet la opp til at det i første omgang skulle etableres tilsyn kun med det statlige vegnettet, og at dette ville være etablert sommeren 2012. Etablering av et tilsyn med statlig vegnett skulle skje gjennom instruks, og det ville ikke være behov for lovendringer. Departementet så for seg en trinnvis etablering, der en kunne høste erfaringer med tilsyn med statlig vegnett før man senere også kunne føre tilsyn med fylkesveger og kommunale veger. En så for seg at tilsyn med hele det offentlige vegnettet ville kunne være på plass så snart nødvendig lovarbeid var ferdigstilt.

I instruks fastsatt av Samferdselsdepartementet 15.06.2012 fikk Vegtilsynet i oppgave å føre tilsyn med Statens vegvesen sin virksomhet knyttet til riksveginfrastrukturen.

 Av Meld.St.25 (2014-2015) På rett vei framgår det at Samferdselsdepartementet legger opp til at Vegtilsynet skal gjennomføre systemtilsyn overfor utbyggingsselskapet, Nye Veier AS, på tilsvarende måte som for Statens vegvesen.

 I arbeidet med Transportreformen ble organiseringen av Vegtilsynet vurdert, og i Prop. 117S (2014-2015) besluttet regjeringen at Vegtilsynet skal løsrives fra Statens vegvesen og opprettes som et eget forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet. Det framgår videre at det i arbeidet med å skille ut Vegtilsynet fra Statens vegvesen vil bli drøftet om det vil være formålstjenlig å gi Vegtilsynet flere oppgaver.